Svært ofte samler vi inn tall som forteller oss noe om verden rundt oss. Tenk deg at du ønsker å finne ut hvilken popgruppe som er mest populær i klassen for øyeblikket, slik at du kan skrive om denne gruppa i klasseavisa.

For å få vite det, må du først samle inn data. Da spør du alle i klassen om deres favorittgruppe. Så må du bearbeide dataene så de blir lettere å forstå. Det gjør du for eksempel ved å lage en liste eller å tegne et diagram. Så må du tolke dataene. Det betyr å finne vinneren. Det betyr også å vurdere om det var en overlegen seier, eller om du kanskje fikk så mange tullesvar at målingen ikke er pålitelig.

Tellinger og målinger

Dataene samler vi inn ved å telle og å måle. Skal vi lage en statistikk som forteller om vanntemperaturen i sommerferien, måler vi med et termometer. Skal vi finne ut mer om hvor vanlig det er å reise bort i påskeferien, må vi spørre en gruppe mennesker og så telle opp hvor mange som reiser bort og hvor mange som blir hjemme.

Spørreundersøkelser

Undersøkelsen av reisevaner i påskeferien er et eksempel på en spørreundersøkelse. Det er blitt svært vanlig med spørreundersøkelser for å finne ut mer om menneskers vaner og meninger. Ofte kalles dette meningsmålinger.

Statistisk årbok

Stadig samles det inn statistiske data til bruk for myndigheter, bedrifter og undervisning. De viktigste data om vårt samfunn samles inn av Statistisk sentralbyrå og utgis hvert år i Statistisk årbok. Skolen har sikkert noen eksemplarer av Statistisk Årbok i biblioteket.

Sannsynlighet

En spesiell del av statistikken heter sannsynlighetsregningen. Du har sikkert brukt uttrykk som "det er lite sannsynlig....". Med sannsynlighetsregningen kan vi regne ut hvor sannsynlig mange hendelser er!