Om lengdemål
|
Om lengdemål |
|
[ Kroppen som mål ] [ Standarder ] [ Meteren ] [ Ordet meter ]
|
I tidlige tider var det vanlig å ta utgangspunkt i kroppsdeler når lengder skulle måles. Men dette var usikre mål. De varierte fra land til land og fra bygd til bygd. I Egypt var det 7 håndsbredder i en alen, mens det i Norge var 6. I Norden var en fot lengden av foten til en person av "normal" størrelse i kirkesognet. På kirkeporten hang det en snor med knute for hver alen, slik at sognets beboere kunne bruke samme mål når de handlet og bygde. |
|
Etter hvert som karttegningen utviklet seg etter de store oppdagelsene på 1400-tallet, ble det behov for bedre målemetoder og klarere lengdeenheter. Etter hvert fikk vi lengdeenheter som var knyttet til jordas mål og ikke til menneskekroppen. |
I 1791, under den franske revolusjon, ble meteren innført som lengdeenhet i Frankrike. En meter ble bestemt til å være én 10 milliontedel av avstanden fra nordpolen til ekvator. En platinastav på 1 meter ble oppbevart i Paris. Hit kunne utsendinger fra andre land komme for å lage nøyaktige kopier.
Meteren ble innført som lengdeenhet i Norge ved en lov vedtatt i 1875, men det tok lang tid før meteren ble vanligere en alen og tommer.
I 1960 ble man enige om å knytte meteren til bølgelengden på atomstråling, fordi dette er mye mer nøyaktig og fordi målet da kan sjekkes i laboratorier over hele verden. Meteren ble da satt til å være 1 650 763,73 bølgelengder av orange-rød stråling fra krypton-atomer.
Ordet meter kommer fra det greske ordet for et mål; metron.